Transmagnetisk stimulering: Bruk, fordeler og risiko

Hva er transmagnetisk stimulering?

Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) er en ikke-invasiv hjernestimuleringsteknikk som bruker en magnetisk spole for å generere elektromagnetiske felt, og stimulerer nerveceller i hjernen. Det brukes først og fremst som en hjernestimuleringsterapi for å behandle psykiske lidelser og nevrologiske tilstander ved å levere pulser til målrettede hjerneområder. Disse pulsene modulerer nevral aktivitet, enten forbedrer eller hemmer kommunikasjon mellom nevroner, avhengig av frekvensen og intensiteten av stimuleringen.

I motsetning til vagusnervestimulering (VNS) eller elektrokonvulsiv terapi (ECT), krever TMS ikke kirurgi, anestesi eller induksjon av anfall, noe som gjør det til et tryggere og mer tålelig alternativ for mange pasienter. TMS-terapi utføres vanligvis i poliklinisk setting, med økter som varer mellom 30 og 60 minutter.

TMS genererer et magnetfelt som induserer en elektrisk strøm i bestemte hjerneområder, og endrer nevronaktivitet. Høyfrekvent stimulering forbedrer nevral spenning, mens lavfrekvent stimulering kan undertrykke overaktive kretser. Behandlingsspolen plasseres ofte mot hodebunnen over den dorsolaterale prefrontale cortex (DLPFC) for å behandle alvorlig depressiv lidelse (MDD) og bipolar lidelse. Imidlertid kan andre hjerneområder være målrettet mot tilstander som angst, kroniske smerter og bevegelsesforstyrrelser.

Typer transmagnetisk stimulering

Det finnes flere typer TMS, som hver varierer i stimuleringsfrekvens, intensitet og målrettede hjerneområder. De primære typene inkluderer:

Gjentatt transkraniell magnetisk stimulering

Repetitiv TMS (rTMS) er den mest brukte formen for TMS, og leverer gjentatte magnetiske pulser for å stimulere eller undertrykke nevral aktivitet i bestemte hjerneområder. Stimuleringsfrekvensen bestemmer effekten: rTMS med høyere frekvens (≥5 Hz) øker neuronal eksitabilitet, mens rTMS med lavere frekvens (≤1 Hz) undertrykker overaktive nevrale kretser (Oroz et al.., 2021).

Denne formen for TMS brukes ofte for alvorlig depressiv lidelse ved å målrette venstre dorsolaterale prefrontale cortex (DLPFC) for å forbedre aktiviteten i underaktive hjerneområder assosiert med stemningsregulering. Det brukes også til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), da det hjelper til med å modulere hyperaktive nevrale kretser i prefrontal cortex, og for angstlidelser.

Dyp transkraniell magnetisk stimulering

Deep TMS (dTMS) bruker spesialiserte H-spoler som trenger inn i dypere hjernestrukturer enn konvensjonelle rTMS, noe som muliggjør bredere stimulering av nevrale nettverk. Det er spesielt effektivt for obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) ved å målrette mot medial prefrontal cortex og anterior cingulate cortex, som er involvert i tvangsmessig atferdsregulering. Carmi et al. (2019) fant at omtrent 45% av pasientene har reduserte OCD-symptomer en måned etter behandling. dTMS brukes også til behandlingsresistent depresjon og har vist seg lovende i behandling av avhengighetsforstyrrelser, som nikotin og alkoholavhengighet, ved å modulere belønningssystemveier.

Enkeltpuls transkraniell magnetisk stimulering

Single-pulse TMS (sTMS) leverer isolerte magnetiske pulser i stedet for repeterende utbrudd og brukes primært i forskning og diagnostikk. Det hjelper med å vurdere kortikal spenning hos pasienter med nevrologiske tilstander som hjerneslag, epilepsi og multippel sklerose (MS). sTMS er også FDA-godkjent for migrenebehandling (Tepper, n.d.), der det forstyrrer unormal kortikal aktivitet assosiert med migreneutbrudd.

Theta burst-stimulering

Theta burst-stimulering (TBS) er en mer avansert form for TMS som gir raske utbrudd av stimulering, og etterligner hjernens naturlige theta-rytmer (Cheng et al., 2022). Dette muliggjør kortere behandlingsøkter samtidig som effekten opprettholdes. Intermitterende TBS (iTBS) forbedrer nevronaktivitet og brukes primært til behandlingsresistent depresjon, og gir lignende fordeler som tradisjonelle rTMS, men i en mye kortere økttid. Kontinuerlig TBS (CTBs) undertrykker derimot neuronal eksitabilitet og blir undersøkt for tinnitus og bevegelsesforstyrrelser, inkludert Parkinsons sykdom, der det hjelper til med å regulere unormal motorisk aktivitet.

Transkraniell magnetisk stimulering med parpuls

Parpuls-TMS (PPTMS) innebærer å levere to magnetiske pulser i rask rekkefølge for å studere kortikal eksitabilitet og intrakortisk prosessering (Sun et al., 2023). Det brukes hovedsakelig i forskning for å utforske kortikal tilkobling og plastisitet, noe som er verdifullt for å forstå schizofreni, autismespekterforstyrrelse og Alzheimers sykdom. Denne typen TMS brukes ikke ofte til behandling, men er avgjørende for å studere hjernefunksjon og sykdomsprogresjon.

Fordeler med TMS

TMS gir flere fordeler, noe som gjør det til et verdifullt alternativ for personer som sliter med mental helse eller nevrologiske tilstander som ikke har svart på tradisjonelle behandlinger.

• Ikke-invasiv og godt tolerert: I motsetning til dyp hjernestimulering eller elektrokonvulsiv terapi, krever TMS ikke kirurgi, anestesi eller sedasjon. Behandlingen utføres i poliklinisk setting, slik at enkeltpersoner kan gjenoppta sine daglige aktiviteter umiddelbart etter hver økt.
• Målrettet behandling med minimale systemiske bivirkninger: I motsetning til medisiner som påvirker hele kroppen og kan forårsake uønskede bivirkninger som vektøkning, døsighet eller fordøyelsesproblemer, fokuserer TMS på å stimulere spesifikke hjerneområder involvert i humørregulering, kognisjon og motorisk kontroll.
• Korte behandlingsøkter med varige effekterTradisjonelle TMS-økter varer vanligvis mellom 30 og 60 minutter, mens nyere teknikker som theta burst-stimulering (TBS) kan forkorte behandlingstiden betydelig samtidig som effektiviteten opprettholdes. Mange individer rapporterer fortsatt symptomlindring selv etter å ha fullført behandlingsforløpet.

Risiko og bivirkninger av TMS

Mens TMS anses som trygt og godt tolerert, er det ikke helt fri for bivirkninger. Noen individer kan oppleve mildt til moderat ubehag under eller etter behandling, selv om disse effektene vanligvis er midlertidige og håndterbare.

• Hodepine eller ubehag i hodebunnenNoen individer opplever mild hodepine eller en prikkende følelse på behandlingsstedet, spesielt i løpet av de første øktene. Disse symptomene avtar vanligvis når kroppen tilpasser seg terapien.
• Muskelrykninger eller prikking i ansiktet: De magnetiske pulsene som brukes i TMS kan forårsake korte, ufrivillige muskelsammentrekninger i hodebunnen eller ansiktet, som kan føles uvanlige, men ikke er skadelige.
• SvimmelhetEn midlertidig følelse av svimmelhet eller svimmelhet kan oppstå etter en økt, men forsvinner vanligvis i løpet av få minutter.
• Hørselsfølsomhet: Klikklyden som genereres av TMS-maskinen kan være høy, så ørepropper eller støydempende hodetelefoner leveres vanligvis under behandlingen for å forhindre ubehag.
• Anfallsrisiko: Selv om det er ekstremt sjeldent, er det en liten risiko for at TMS utløser et anfall (Stultz et al., 2020), spesielt hos personer med en historie med epilepsi eller andre nevrologiske lidelser. For å minimere denne risikoen gjennomfører helsepersonell en grundig evaluering før behandlingen påbegynnes.
• Ikke egnet for personer med metallimplantaterPå grunn av de sterke magnetfeltene som er involvert, kan det hende at personer med metallimplantater i eller i nærheten av hodet, for eksempel aneurysmklemmer, cochleaimplantater eller pacemakere, ikke er kvalifisert for TMS.

Konklusjon

TMS er en lovende ikke-invasiv behandling som effektivt modulerer hjerneaktivitet for å hjelpe til med å håndtere mental helse og nevrologiske tilstander. Det har fått utbredt bruk for personer med behandlingsresistent depresjon og blir i økende grad utforsket for angst, OCD, PTSD og kroniske smerter. Med minimale bivirkninger og ikke behov for medisiner, gir TMS et godt tolerert alternativ for de som søker lindring fra symptomer som ikke har forbedret seg med konvensjonelle terapier.

Selv om TMS generelt er trygt, er det kanskje ikke egnet for alle, spesielt personer med en historie med anfall eller implantert medisinsk utstyr. Rådgivning med en kvalifisert helsepersonell er viktig for å avgjøre om TMS er et passende behandlingsalternativ basert på individets medisinske historie og spesifikke tilstand.

Referanser

Carmi, L., Tendler, A., Bystritsky, A., Hollander, E., Blumberger, DM, Daskalakis, J., Ward, H., Lapidus, K., Goodman, W., Casuto, L., Feifel, D., Barnea-Ygael, N., Roth, Y., Zangen, A. og Zohar, J. (2019). Effekt og sikkerhet av dyp transkraniell magnetisk stimulering for obsessiv-kompulsiv lidelse: En prospektiv multisenter randomisert dobbeltblind placebokontrollert studie. Amerikansk tidsskrift for psykiatri, 176(11), appi.ajp.2019.1. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2019.18101180

Cheng, B., Zhu, T., Zhao, W., Sun, L., Shen, Y., Xiao, W. og Zhang, S. (2022). Effekt av theta burst-stimuleringsmønstret rTMS på motorisk og ikke-motorisk dysfunksjon av Parkinsons sykdom: En systematisk gjennomgang og metaanalyse. Grenser i nevrologi, 12. https://doi.org/10.3389/fneur.2021.762100

Oroz, R., Kung, S., Croarkin, P.E., & Cheung, J. (2021). Transkraniell magnetisk stimulering terapeutiske applikasjoner på søvn og søvnløshet: En gjennomgang. Søvnvitenskap og praksis, 5(1). https://doi.org/10.1186/s41606-020-00057-9

Stultz, D.J., Osburn, S., Burns, T., Pawlowska-Wajswol, S., og Walton, R. (2020). Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) sikkerhet med hensyn til anfall: En litteraturgjennomgang. Nevropsykiatrisk sykdom og behandling, Volum 16, 2989—3000. https://doi.org/10.2147/ndt.s276635

Sun, W., Qiao, W., Gao, L., Zheng, Z., Xiang, H., Yang, K., Bai, Y. og Yao, J. (2023). Fremskritt innen transkraniell magnetisk stimuleringsforskning og veien til presisjon. Nevropsykiatrisk sykdom og behandling, Volum 19, 1841—1851. https://doi.org/10.2147/ndt.s414782

Tepper, S. (n.d.). Neuromodulering for migrenebehandling | AMF. Amerikansk migrene Foundation. https://americanmigrainefoundation.org/resource-library/spotlight-neuromodulation-devices-headache/